Grøssete - en perle i Sogndalsdalen

 Minstegutten på 6 år, minstejenta på 8 år, Frank og jeg har vært på overnattingstur her på DNT-hytta på Grøssete. Det må være en av Sogndals best bevarte hemmeligheter - hytta er nemlig kjempefin, men har relativt få overnattingsdøgn! Frank tok det flotte bilde over av hytta - hvor jeg og Tilla sitter på trappen.

 Stien opp til hytta går fra Svedal (Kvamshagen), og det er en egen merket parkeringsplass ved veien. Stien er litt gjengrodd den første delen - og det går bratt opp til Fossen! Med sekken full av all slags godbiter var det en svett tur i solsteken. Siste stykke var over en myr - og her var det klegg! Turen er ikke lang og begge ungene klarte seg godt oppover.

 Vel opp på hytta var kleggestikk raskt glemt. Hytten er så trivelig med et lite stuerom, kjøkken og gang i ett, og et lite soverom med fire senger. Totalt kanskje femten kvadratmeter + utedo i løa. Utedoet var derimot ikke så fint syntes seksåringen. Han mente at han nok ikke trengte å gå på do før han kom hjem igjen...

 Utsikt fra kjøkkenet mot Dalavatnet. Ikke verst å sitte her og nyte nystekte pannekaker nei!

 Forresten var det masse moltekart rundt hytten og ned mot Navarsetevatnet. Disse er sikkert modne nå...

Skogadalsbøen i Jotunheimen

 Det er som kjent flere veier til Rom, og det er likhet med det også flere veier til Skogadalsbøen i Jotunheimen. Vi valgte veien fra Sognefjellshytta til Skogadalsbøen da vi gikk denne flotte turen forrige helg, en strekning på ca 14 km. Skogadalsbøen ligger 833 m.o.h. i Utladalen. Det er en betjent DNT-hytte med 87 sengeplasser. Hytta er et populær turmål som vi lenge hadde hatt lyst å gå til. Fire familier med store og små + 2 glade hunder la i vei fra bilen om formiddagen.

 På vei nedover Rundhaugan og Vetle Utladalen var det heller tykk skodde og lite å se på. Humøret var derimot godt - og sekkene lastet med kaffe og deilige boller fra Lustrabui. Vi gikk, rastet, pratet og lo - og ble klissvåte på beina til tross for impregnerte fjellstøvler! Heldigvis var det et skikkelig godt tørkerom på Skogadalsbøen. 

 "Fjell lyt du yver skal du koma lenger" sier Olav H. Hauge. Nå skulle ikke vi over noen fjell, men det var jo noen kilometer å gå - så det var nydelig for store og små føtter å komme frem til hytta!

Fremme på Skogadalsbøen fikk vi en hytte for oss selv. Det var midt i blinken! Hundene fikk ligge i bur på rommet. Bare velstand med andre ord :) På kvelden vanket det deilig laksemiddag, nykokt kaffi og vin! Og så fikk vi høre et foredrag om Eventyret Jotunheimen fra en engasjert dame fra Statens naturoppsyn. Så nå vet vi at lav er både alge og sopp, og at den fine hvite blomsten i fjellet heter Issoleie.


                       
 Dagen etter spiste vi frokost, pakket sekkene og labbet i vei. Fjellskoene var blitt tørre og været var blitt mye bedre. Her er turens yngstemann på vei over Storebrui. Moro å hoppe litt på denne gyngebroen! Turen hjem ble som en helt ny tur - skodden var borte og vi fikk sett de vakre fjellene rundt oss.
 

  En liten lur i fjellet er bra for slitne fjellfolk... Utsikt ned Vetle Utladalen på bildet under. Fremdeles litt snøflekker i høyden. Vel tilbake til bilene var vi slitne i beina, men svært fornøyde med årets familietur. Tusen takk til et fantastisk turfølge for en flott helg :)

Til Storehaugen med Karianne og Torgeir

 Vi har fått fin-fint besøk fra Oslobygda, og med dette spreke besøket var det en tur til Storehaugen på programmet. Vi gikk opp fra via Bjørkastølen, en tur som virket lettere enn den jeg gikk i fjor fra Storamyri. Stien var godt merket hele veien opp og det var flott utsikt over Amla og Kaupanger.

 Fra parkeringen til toppen er det ca 6 km. Det er jo noen høydemetere som skal forseres, så det var bratt enkelte partier, men stien var god å gå på.

 Torgeir og Lucky poserer under en rot. På bildet over ser dere tydelig den "siste" haugen hvor det faktisk er igjen litt snø enda!
Det var utsikt mot Sogndal på vei opp den siste kneiken. Vi hadde mest opplett og sol på turen, men også noen regndråper og en regnbue på vei ned. På bildet under ser man at det regner i Sogndalsdalen...

 Til Storehaugen går det flere veier. Du kan starte på Storamyri, Vesterland, Bjørkastølen eller gå grusveien fra flysplassen. Vi tok grusveien ned igjen og fikk en tur på 12 km totalt.

 En sau og et smalahove...

 Postkassen med bok finner du ikke på toppvarden, den henger bortenfor de to store mastene på toppen. Vi fikk skrevet oss i manntallet. Så da er det bare to poster igjen før jeg kan skrive PM (postmester!) Hurra!
Takk til Torgeir for flotte bilder fra turen :)