Tirsdagens tur kommer nå. Det er så travelt med oppstart av studieåret at jeg har ikke hatt tid til å skrive før. Men jeg har vært med på tur med fem av de superspreke Honky Togga-jentene igjen.
Planen var å komme seg opp på Svarteholten, men helt opp dit kom vi ikke. I kjent tradisjon gikk vi opp uten sti. Det positive med å gå uten sti er at man får svært god mosjon av å vabbe i mose og å dra seg opp knauser etter greiner. Jeg får også jobbet med den småangsten jeg har for å ikke se hvor jeg plasserer foten pga tett ormegress. Bakdelen med å gå uten sti er at man ikke alltid vet hvor ferden går eller hvor man ender. Så etter 1,5 times tur opp-opp-opp endte vi antagelig ved Soleisete i stedet for Svarteholten. Men det var helt greit. Vi stoppet i nedkanten av et steinras, og hadde nydelig utsikt mot Togga. Dette er visst et området som benyttes under Fjellsportfestivalen til utforkjøring. På vei ned fant vi en sti, og nedturen gikk derfor veldig mye lettere. Det vil si at vi hadde en liten avstikker utenom sti, helt til det ble for mye stup og jeg ba tynt om å få gå tilbake til den stien vi faktisk hadde funnet. Har ikke så lyst å figurere på YouTube i redningsfilm fra Sogndalsdalen..
Langs stien på vei ned lyste det gult flere steder. Vel hjemme kunne jeg og lyset i mitt liv, kose oss med stekt kantarell surret i rømme :-) Så - hvis du har tenkt deg opp her (og jeg kan love deg at om du er interessert i kantareller så er dette absolutt plassen for deg! Her var det mye!): gå til den porten som ligger helt til venstre, og følg den bekken som går der. Her er en umerket sti , men som du relativt lett kan følge oppover.
