Rondane - Rondvassbu

 De to ungdommene mine, Tilla og jeg har vært på en tre-dagers tur i Rondane. Først på Rondvassbu og deretter Bjørnhollia.

 Vi pakket i bilen og kjørte til Otta, og videre mot Mysusæter. Derfra kjørte vi på en grusvei til Spranget hvor vi parkerte. Første mål var Rondvasbu, en veldig populær DNT-hytte midt i Rondane. Fra Spranget til Rondvassbu (1173 moh) er det 6 km grusvei. Vi hadde tatt med sykler til dette strekket, og veien var ganske flat og lett å sykle inn til hytta.

 Det viste seg å være mange andre som hadde sett det gode værvarslet... På Rondvassbu er det sengeplass til 128, men vi var godt over 200! Det lå folk overalt! Vi fikk sove i en nødbu sammen med et par med en annen hund. Det gikk helt fint, selv om det ikke er som å sove hjemme. Tilla fikk sove på rommet med oss og var godt fornøyd med det. Etter en deilig frokost var det klart for turens lengste etappe. Først båt over Rondvatnet og deretter ned hele Langglupdalen til Bjørnhollia.

 Første gåetappe var på hele 20 km. Det er langt - veldig langt syntes ungene (og jeg er forsåvidt enige med dem i det!) Det var akkurat som om stien ble lengre og lengre. Sekk på ryggen gjør jo heller ikke turen kortere og lettere... Vi hadde med niste, vann, kaffe og ulike typer godis. Landskapet var kjempeflott og det var mye å se på. Solen kom frem og stekte godt. Jeg hadde pakket regntøy, men ikke solkrem, så vi ble lettere solbrente i løpet av dagen. Ikke en dårlig prestasjon det egentlig når dårlig sommervær har vært som nyhetstema på radioen!

 Her er vi øverst i Langglupdalen med utsikt mot majestetiske Rondslottet med hele 2178 m.o.h. Nederst i Langglupdalen var det et vakkert fossefall i elven - og en noe jigglete hengebro over elven. Tilla protesterte heftig mot å forsere denne broen og måtte bæres over! Det var nok et heller komisk syn av meg med tung sekk på ryggen, bikkjedyret i armene og lett panikk i øynene... Heldigvis var det ikke noen som tok bilde av det.