Kyndilstjørni - i en oppgradert versjon!

 En av postmesterturene er til Kyndilstjørni på Kaupanger. "Det er en skikkelig drit-tur! Veldig kjedelig å gå slik midt inni skogen!" Slike utsagn har jeg hørt fra flere når det gjelder denne turen. For å toppe det hele så ble jeg og Franken overrasket av lyn og torden i fjor da vi gikk dit... Slik er det når man bor i et område hvor flott utsikt er dagligdags, og en tur gjennom skogen til et tjern regnes som litt stusselig.
Nå er ikke dette en tur jeg har så lyst til å gå alene - tross alt er dette området hvor grøsseren Villmark ble spilt! Lillian var derfor sporty og ble med på tur. Vi parkerte ved den lille røde hytten før Festningedalen, og fulgte merking herfra. Stien er lett å finne og god å gå på. Det gikk oppover og litt bortover, og vi var flinke til å passe på å følge de røde prikkene. Så vi kom frem til det lille vannet uten problemer.

 Postkassen henger på et tre like ved tjernet. Det så helt uskyldig ut i dagslyset så vi tok sjansen på å drikke litt kaffe mens vi skrev oss i boka. Da oppdaget vi at prikkene fortsatte videre. Jeg hadde kikket på kartet før vi dro og visste at det ikke var flere poster i området, og vi fant ut at det måtte være meningen at man kunne gå en rundtur. Rundtur er vi selvsagt for så vi fulgte prikkene videre...

 ... opp åssiden og fikk se den flotte utsikten! Både innover Lustrafjorden og innover Årdalsfjorden! For en flott overraskelse. Snakk om Pimp my ride! Strålende fornøyde fulgte vi prikkene videre og endte opp nede ved speiderhytten i Svartahol, og derfra skogsvei ned til bilen. Dette ble en super runde på vel 10 km. Så neste gang noen ditcher Kyndilstjørni så handler det bare om at de ikke har tatt hele runden. Nemlig! Men telttur vet jeg ikke om jeg vil anbefale i dette området...