Sesongslutt 2011

Da er det blitt mørkere om kveldene og snart kommer vintern. Takk for en flott tursesong til alle mine turvenner - tobente og firbente! Tilla og jeg gleder oss til neste år! Og håper på at det stemmer at det skal bli mildt frem til advent slik det blir spådd på Yr, da rekker vi en topp eller to til...

 Forresten så klarte vi å bli postmestere Tilla og jeg! Det får bli målsettingen til neste år også.

Nuken 919 moh

 Det regner og regner og regner! Men ingen grunn til å la det stoppe all turgåing! I øsende regnvær tok vi oss en tur på Nuken. Vi kjørte opp i Sogndalsdalen og parkerte på parkeringsplassen på Åsen, derfra gikk vi innover på fin sti. Turen til Nuken var lett å gå i et fint terreng og egner seg nok godt som familietur også.

 Utsikt mot Halsavatnet. Tåken ligger lavt! På toppen var det selvsagt bok å skrive seg inn i :)

Det begynner å bli høstfarger på fjellet. Vakkert i alt regnet!

Måren - der ingen kunne tru at nokon kunne bu!

 

I august ble det arrangert familietur for tirsdagsturgjengen. Vi skulle til Måren, en veiløs bygd på nordsiden av Sognefjorden, ikke langt unna Høyanger. Det var tur og friluftsliv i fokus og meningen at vi skulle ligge i telt, men vi hadde jukset litt og lånt oss en bobil. For å komme ut til Måren måtte vi med ferge. En liten, kjekk ekspressferge som tok opptil syv biler, og som kjørte raskt! Heldigvis hadde vi bestilt for det var bare plass til en bobil. Frank fikk rygget bobilen ned på fergen, mens jeg bidro med å holde pusten... Jeg måtte bare ta et bildet av fergens anløp på Nordeide. Som dere ser er det fortrinnsrett for folk med gåstol ut av ferga! Vittig!

Vi var syv familier med store og små som tilbrakte helga i Måren. Til vanlig er det bare tre fastboende der. Måren er et utrolig idyllisk sted med fin badestrand, fiskemuligheter i sjø, fjell til å gå tur, fiske og jakte i. Vi hadde basecamp på jordet til Jan. Det fungerte svært bra. Ungene sparket fotball, mens de voksne satt opp telt. Imens kunne jeg og Frank leke tyske bobilturister - sitte under markisen og tilby kald drikke fra kjøleskapet... Ikke dumt. 

Lørdag la vi ut på tur. Vi kjørte opp til Måredalen og gikk innover mot Blåfjellvatnet. Vi fulgte elven oppover dalen. Det var fin sti og lite stigning innover, men det ble litt langt for de minste barna. Etterhvert ble noen i følget sherpaer. Vi lokket og lurte og bærte på rygg og skuldre... Men fantastisk nok så klarte vi få alle sammen helt opp til Blåfjellvatnet. Der ble det en god rast med mat, kaffe og fisking. Og jammen fikk flere av fiskerne fjellørret!

 Hjemveien gikk vi opp på fjellkammen hvor det ble kalt Helvete, et sted med flott utsikt utover Sognfjorden og mot Høyanger, men svært så bratt fjellside ned mot fjorden! Etter nesten åtte timer på tur kom vi tilbake i Måredalen. Og der ble kom vi til dekket bord med en fantastisk ostekake og lapper med hjemmelaget syltetøy. Mmmmh! Så slappet vi av i basecamp før middag - grillet hjortebiff med hjemmelaget kantarellsaus. Utrolig godt! All ros til kokkene - særlig Mary Ann! Søndag var det tur med ribb på fjorden og bading for de tøffeste barna. Tusen takk for en utrolig kjekk, morsom og hyggelig helg! Som femåringen min sier - vi drar dit igjen neste mandag!

Kantarelltur i Gunvordalen

 Dagens tur med tirsdagsgjengen gav god fangst! Det ble plukket både blåbær og et lass med kantareller. Skogens gull!

 Vi var her i fjor å plukket og jammen var det sopp i år også. Litt leting mellom mose og gress.. og vips et kantarellrike! Gult i gult og med en vakker utsikt innover Gunvordalen.

Nå skal jeg surre sopp med litt bacon og rømme. Mmmm... Forresten - det er mer kantarell igjen deroppe! God tur!

Storehaugen 1169 moh og med fantastisk utsikt over Sogndal

 Da er ferien over og det er jobb på dagtid, men det er fremdeles så lyst at det går fint med ettermiddag- og kveldsturer. Tirsdag ettermiddag ble det derfor tur til Storehaugen med Tone, Sigrid og Karin. Det er en tur jeg har hatt lyst å ta lenge - og som er en av de 16 postene som Kaupanger Idrettslag har for å bli postmester!

 Vi parkerte på Storamyri som ligger ved flyplassveien. Stien gikk nedom Hatleggi før den gikk oppover mot Storehaugen. Det ble flott utsikt utover fjorden, Kjørnes og Sogndal ganske raskt.

 Karin frisk og fin på vei opp!

Det gikk oppover og oppover ganske langt, før det flatet ut. Deilig tenkte jeg - og så fikk jeg øye på den siste toppen som tronte imot oss... Puh! Bare å gå på :)

 Og så var vi endelig oppe! Hurra! Blå fjord og blå fjell! Grønn og hvit lav på steinene. Helt fra første høst i Sogndal på begynnelsen av nittitallet har jeg sett over mot Storehaugen og hvordan det kommer første melisdrysset har vist at vinteren er på vei. Nå var det ikke snø her og vi fikk se Sogndal fra en helt ny vinkel!

 Tone nyter utsikten! Så gikk vi videre til mastene for å skrive oss i boka. Det begynte å regne litt og det var truende mørke skyer, så vi skyndtet oss ned igjen. Vel hjemme begynte regnet for alvor. En fantastisk ettermiddagstur i godt selskap!

Foto: Karin

Nørdstedalsseter med kjekke Katrine

 

I juli reiste Katrine og jeg til Nørdstedalsseter. Vi hadde først et stopp i Fortun og gikk opp til fjellgården Fuglesteg, 630 moh. Der kjøpte vi oss deilige hellekaker og kaffi før vi trasket ned igjen og begynte på bilturen inn til Nørstedalsseter. 

 Jeg liker å kjøre bil, men må innrømme at jeg ikke var så høy i hatten innover sommerveien til hytten... Heldigvis møtte vi ikke på andre biler. Antagelig en vei man venner seg greit til, når man kjørt den noen ganger! Katrine fortalte at det var en flott elv like ved veien og et lite elvestryk - men jeg fulgte bare med på veien! For sykkelentusiaster er det et eldorado hvor du kan bestille transport opp til hytten for deretter å sykle ned igjen.

 Fremme på hytten var det koselig. Det ble servert nydelig mat både til middag og frokost. I tillegg fikk vi underholdning i form av musikk og dans av betjeningen - og jammen benyttet vi anledningen til å lære oss litt jig. En irsk dans som vi kanskje må trene noe mer på?! Det var flere tomannsrom, hyggelig sovesal, dusj og "innendørs" utedo. Vi koste oss med litt rødvin og pratet uvørent med de andre fjellfolkene på hytten.

 Dagen etter gikk vi opp på Middalsnosi, 1694 moh. Her er det flott utsikt mot Fortunsbreen og Harbradsbreen. Ikke uten grunn det kalles Breheimen.

 Turen til Middalsnosi var ikke merket og det var ikke så kjekt. Vi fikk bestyreren på hytten til å peke ut hvor vi skulle gå, men klarte likevel å gå for langt ut til høyre og endte opp i et gammelt ras før vi skjønte at vi måtte snu. Vi gikk da opp mer sør hvor det var slakkere. Manglende merking gav også noen utfordringer på tilbakeveien hvor vi akte oss nedover mens vi holdt oss i lyngen. Slik er det når man ikke er kjent, da finner man ikke de beste stiene med en gang. UT reklamerer med at dette er en tur som egner seg for barn, men da er det en fordel om de voksne er kjente i terrenget eller at stien merkes.

 Vel oppe på Middalsnosi var alt bare velstand! Utrolig vakkert med steiner, snø, lav og fjelltopper på alle kanter! Vi spiste opp skivene fra hytten, drakk kaffi, sang og fortalte dårlige vitser! Kort sagt koste oss glugg :) Takk for en flott tur Katrine!