Hverdagsliv i Wimbledon

 

Selv om det fremdeles er litt feriepreg på hverdagen her i Wimbledon (kanskje særlig i helgene), så begynner det likevel å bli litt mer rutiner. Ungene er på skolen hver dag, og de trives veldig godt. Det er en fantastisk flott skole! Flinke engasjerte lærere og masse interessante utflukter gjør at ungene lærer masse. Mye lekser - mye mer lekser enn hjemme, men det gir jo resultater. Hver uke er det skjønnskrift for minstemann, både ark og innføring... det er en tøff oppgave for han (og meg). Men håndskriften er blitt mye penere! Ungene følges til og fra skolen hver dag, og vi kommer veldig tett på hverandre i den lille leiligheten vår. De har fått vært med andre barn hjem, og vi har hatt besøk her. Et inkluderende miljø. 

Som nordmenn er vi jo utlendinger her i UK, og som utlendinger flest så holder vi sammen og har egne treff. Selv om jeg har som mål å bli bedre i engelsk er det befriende å snakke norsk innimellom. Torsdag var jeg for eksempel på mammapub på The crocked billet, og der var det sikkert 30 andre norske mødre. Masse hyggelige damer fra alle kanter av Norge. En del er her for å jobbe, men ganske mange er her siden ektefellen skal jobbe her. Spennende å bo i UK i et par år, og det later til å være mange gode støtteordninger (husleien her er helt sinnsyk! Vi betaler 20 000,- i måneden for en leilighet, og det regnes som rimelig! 50-75 000,- ikke uvanlig). Men jeg tenker likevel at ikke nødvendigvis er så enkelt å plutselig bli hjemmeværende med ansvar for å følge opp barna på skolen. I Norge er jo jobb en viktig del av hvem vi er og vår status, det er en norm som tilsier at kvinner skal være selvstendige og ikke bli forsørget. Kanskje er denne overgangen tøff selv om man kan trene, spise lunsj og holde orden på unger? Uansett, mammapuben var hyggelig og et fint treffpunkt.

 

Forresten er det en ting jeg virkelig savner - og det er den korte veien til jobb hjemme. Om morgenen her tar det en time til kontoret, og da er det så trangt på tog og bane at det føles som å være i en sardinboks! Ikke noe som heter privatsone... Denne uken har det i tillegg vært forsinkelser på toget pga brann og fordi en person hadde blitt truffet av toget! For å si det som Pollyanna så kan jeg være veldig glad for at jeg ikke har klaustrofobi :)