Tur til Molden

Dagens mål var Molden. I dag var vi faktisk hele seks damer på tur - også en ivrig, liten hund såklart:) Vi startet ved parkeringsplassen på Mollandsmarki. Med vel 15 grader og litt halvoverskyet himmel så var dette et supert turvær. Litt vind var det også enkelte steder, deilig etter svette oppoverbakker.

 Første pustepause ved selet på Svarthilleren. Her måtte vi skrive oss i boka også. Tilla poserte vakkert med utsikt i bakgrunnen mot Lustrafjorden og Urnes. Svarthilleren har fantastisk flott utsikt! Ikke et dumt sted å ta en rast.

 Etter Svarthilleren var det noen kjappe høydemetere som måtte bestiges. Skal man opp på en topp så er det bare å gå på...

Anita og jeg på toppen. Godt fornøyde med turen! Molden er på 1116 moh og har flott utsikt i alle retninger. Skiltet med Mål stod igjen etter helgens motbakkeløp, men passet bra i dag også. Her var det tid for en kaffekopp og å skrive seg i bok igjen. Vi brukte 1 time og 20 minutter opp (medregnet pauser).

Steinvarde på toppen. Det ligger fremdeles noe snø her og på toppene rundt. Ikke noe problem å gå opp, men det er tydelig at sommeren ikke har kommet helt på plass enda. Takk for en flott tur!

Tylderingen - en klar favoritt-tur!

Da var det tirsdag og det betyr tur. Dagens turmål var Tylderingen, en finfin ettermiddagstur. Tylderingen ligger på 1104 moh, og vi gikk opp fra Fretland i Sogndalsdalen. Denne turen har alt: kjempeflott utsikt og god trim med passelig stigning hele veien. Veien førte oss gjennom noen beiteområder for sau, hest og kanskje noen kyr? Etter stølen Djupadal gikk vi over på sti. Optimistisk stilte jeg i joggesko, men det var egentlig litt for bløtt enda for slike sko. Noen snøflekker var det også. Lengre oppe mot Høgafjell og Tylderingen var det heldigvis tørrere med lyng og mose som underlag. Kartet under er hentet fra fylkesatlas

 Vi brukte 1 time og 20 minutter opp fra Fretland. Da gikk vi i et vanlig turtempo. Det var som sagt vått i marken, men ellers var det lett og fint å gå. Noe stigning - og det kommer jeg vel til å merke mer til om et par dager...

 Utsikt fra toppen! Ved postkassen på toppen kan du se både mot Dalavatnet, men også mot Hafslovatnet. Det ligger fortsatt mye snø rundt om på fjelltoppene, men på Tylderingen var det snøfritt. Været var forresten litt mer skyet enn hva Storm lovet...

 Tilla hadde det kjempeflott på tur! Fikk tatt seg skikkelig ut. Det var spredd en del gylle på et av beitene vi passerte, så hun måtte rett i dusjen da vi kom hjem. Hun stinket!!

 Det spreke og blide turfølget på vei nedover igjen. Neste tirsdag er det en ny turpost på terminlisten. Men dagens tur var sesongens beste sålangt :)

Utsikt på Stedjeåsen??

 Utsikt på Stedjeåsen sier du? Nei, det er det vel ikke! Da går vi på Hyllsete i stedet. For noe tull! Det er  faktisk utsikt på Stedjeåsen også - i tillegg til at det er knallgod trim.

 Her er utsikten når man fortsetter på stien etter at man har skrevet seg i boka. Da blir det en runde på toppen, og stien er lett å følge siden den er merket med røde prikker.Her er utsikten mot Fimreite og Sogndalsfjorden.

 På vei opp har du kanskje sett dette skiltet på et tre? Og ja - det holder hva det lover!

Nemlig utsikt! Og her er utsikten mot Sogndal. Hvis nå bare noen kunne kappet ned den bjørken i midten så hadde dette vært suverent...
Flott tur på Stedjeåsen i dag - med flott følge og flott utsikt.

Forskerliv og god mat!

Akkurat nå holder jeg på å forske på barnehagebarns skriftspråksutvikling, og er derfor på farten sent og tidlig for å samle inn datamateriale. Det er utrolig morsomt og spennende å holde på med en stor studie, selv om det blir lange dager. Å forske i distriktet innebærer nemlig timer med bilkjøring til hver informant. På vinterstid er det en nervepirrende oppgave på glatte veier, men akkurat nå er det ganske så fantastisk å ta morgenkaffien i bilen i slike omgivelser. Eller hva synes du? Om jeg misunte byfolket korte t-baneturer til informanter i vinter, så tar jeg det tilbake nå :)

I går kveld var jeg på matklubb med gode venninner. Det var en koselig kveld med god mat og hyggelig selskap. Jeg tok noen skrytebilder av maten! Forretten bestod av crostinis med ailoli, tunfiskcreme og marinerte tomater. Jeg bare elsker ailoli! Mmmm!!!

Hovedrett var kylllingrullade med parmaskinke, soltørket tomat og mozarella. Det ble en litt lite pen olivenskysaus, men den smakte utrolig godt!

 Til dessert hadde vi panna cotta med bringebærsaus.Oppskrift på denne følger under bildet. Panna cottaen var lett å lage og stivnet fint etter tre timer i kjøleskapet. En frisk og god avslutning på måltidet! Anbefales :)

Panna cotta (5 personer)
6 dl fløte
5 plater gelantin
2 vaniljestenger
2 dl sukker
Legg gelantinplatene i kaldt vann i 5 minutter. Klem ut vannet. Kok opp fløte, sukker og vaniljestang (åpnes på langs og skrap ut frøene). Ta av kokeplaten og rør inn gelantin. Fordeles i 5 skåler og settes kjølig.
Bringebærsaus
400 g bringebær
2 ss sitron
100 g melis
Alt blandes i foodprosessor til jevn saus. Sausen kan eventuelt siles om du ikke vil ha med frøene.

Sommerflørt i mai!

I dag har minstemann fått padlet kano for første gang  på Sogndalsvatnet. Det var en flott tur hvor praten gikk konstant hos den unge padleren...
Det er mai, det er pinse og ute er det er langt over 20 grader! Og det har det vært i flere dager. Ungene har overnattet i teltet i hagen i to netter. Uteplassen fungerer som kjøkken og stue med grilling og avslapning. På badestrendene rundt om er det trangt om plassen. Riktignok er temperaturen i fjorden kald - bare 13 grader, så bading er egentlig for de tøffeste! Isvannet fra Jostedalsbreen gjør at temperaturen nok ikke blir særlig høyere med det første, siden det er en voldsom snøsmelting i fjellet. For mens vi koser oss med sommertemperatur, blir lett solbrente og noen kanskje brune, så er det fremdeles snø på fjellet rundt oss.I grøftekanten blomstrer markjordbærene side om side med sommerblomster. Herlig! Det er en skikkelig sommerflørt nå i mai! Så får vi bare håpe at dette ikke blir det som er sommeren i år...

Vår på Stedjeåsen

Det er vår i luften - solskinn og over 16 grader ute! Tilla og jeg benyttet derfor muligheten til å ta en tur opp til Stedjeåsen, 619 moh. Det er en flott trimtur som garantert får pulsen opp! Nå er det nesten tørt hele veien opp. Bare litt snø igjen øverst, og da kan man klare seg ganske greit i joggesko ved å gå langs skogkanten. Etter Dagmars herjinger i vinter er det en litt endret sti på vei når man går fra Sandbakken. Her ble et granfelt lagt flatt av Dagmar! Jeg liker ikke så godt å gå i områder med mye rotvelt, men noen har ryddet og det ser ut som stien er ganske trygg.

 De første turene til Stedjeåsen etter vinteren er alltid tunge. Merkelig at det er så stor forskjell på å trene inne og ute! Det er utrolig godt å komme seg ut i fuglekvitteret, dagslys og lukten av våt jord og barnåler. Nå hadde jeg riktignok lydbok på øret og hørte ikke så mye på fuglene, men det er likevel rene terapien å gå seg en tur i skogen! Jeg har den siste boka til Egeland om Nostradamus testamentet på Digibok og den er veldig bra. Som dere ser på bildet er det litt snø igjen på myren ved postkassen.

 Siden været var så bra fortsatte jeg og Tilla rundt til utsiktspunktet på Stedjeåsen. Stien er merket med røde prikker og her var det faktisk tørrere enn over myren. Såpass mye tørrere at jeg fikk en ide om at det kunne være huggorm ute for å sole seg, så jeg spratt avgårde med blikket stivt på stien. Ingen orm observert heldigvis! På bildet under poserer Tilla elegant - i bakgrunnen ser vi mot Fimreite og Sogndalsfjorden. For en flott tur-søndag!

Tanker om lærerutdanning og profesjon!

Jeg har vært på en veldig bra konferanse om lærerutdanning i Trondheim, og fikk så lyst å skrive litt om det. Dette er egentlig et sjangerbrudd siden bloggens tema er tur og utsikt, men jeg vil argumentere for at dette hører hjemme under utsikt fremover og ytringer! Dessuten var det jo litt av en tur jeg hadde til Trondheim i storm - først med en Widerøkråke som ristet, hoppet og skumpet og deretter med en gyngende landing med SAS på Værnes... Halve flyet var virket lettere kvalm da vi endelig landet og det var like før det utbrøt spontan applaus!
Uansett. Konferansens key note speaker var ingen ringere enn professor emiritus Lee S. Shulman fra Stanford University. Han hadde to lister som jeg likte godt og som jeg vil dele med dere. Den første handler om hva man må lære i en profesjon:
- habits of mind
- habits of practice
- habits of the heart
Det første kulepunktet handler, slik jeg forstår det, om å kunne reflektere, være fleksibel i tankemåter, tenke med klarhet og være nøyaktig, tenke uavhengig og stille spørsmål, og å kunne reflektere over hvordan man selv tenker. Det andre kulepunktet handler om å oppøve praksis. Å få inn ferdighetene "i hendene". Dette er noe som er viktig for meg som førskolelærerutdanner, og et område jeg skal jobbe mer med fremover. Studentene trenger å oppøve ferdigheter som er sentrale i yrket. Hvordan kan jeg som pedagog støtte barnas språk? Hva sier jeg og når sier jeg det? Hvordan kan jeg få barn til å fortelle? Hva er gode spørsmål i samtaler? Hvordan skal jeg lese og fortelle for en barnegruppe? Som lærerutdanner ønsker jeg at studentene skal reflektere over ferdighetene sine, men da må de først ha ferdigheter å reflektere over! Kulepunkt tre handler om hjertet og integritet. Som profesjonsutøver er moral og etikk sentralt. Det er kanskje dette punktet som avgjør hva som er en god pedagog!
Den andre listen fra Shulman handler om fire sentrale prinsipp for lærere, førskolelærere og lærerutdannere (og helt sikkert andre yrker!):
1. Ærlighet!
2. Ydmykhet. Å kunne se sine egne begrensinger i forståelse av verden. Verden er langt mer kompleks enn det vi selv oppfatter.
3. Humor. Å kunne le av seg selv og av hverandre. Humor leder til visdom!
4. Håp. Vi trenger optimisme når vi jobber med barn og ungdom.
Takk til Shulman for et fantastisk innlegg! Og så fikk jeg tatt et bilde med han etterpå...

Gratulerer med dagen forresten! I dag er det 17. mai.Vi feirer her i Lysefjorden. Foreløpig litt grått og regnbyer, men håper det letter etterhvert. Ha en super dag!

Weekendtur til Murmansk

 I slutten av april var jeg og Franken (og gruppe fra hans jobb) på weekendtur til Murmansk. Det var en utrolig artig helg! Jeg fløy til Kirkenes fredag morgen, og var der før tolv. Der møtte jeg guiden Kurt + resten av reisefølget. Vi pakket oss ombord i en minibuss - fikk utdelt passene våre med visum og kom oss greit over grensen til Russland. Vel fremme i Murmansk ble vi installert på hotell Poliarnie Zori som hadde fine rom og utmerket service. I baren fikk vi kjøpt fantastisk god russisk champagne til en veldig grei pris :)
Murmansk er en by med over 300 000 innbyggere, og har en karakteristisk byggestil med blokker på 5 eller 9 etasjer. Årsaken til dette er enkel: har blokken mer enn 5 etasjer skal det være heis, og har blokken mer enn 9 etasjer skal det være to heiser. Utvendig så mange av blokkene ganske slitne ut, men innvendig var mye pusset opp til vanlig europeisk standard. Kurt tips var å se på vinduene virket gamle eller omde var skiftet ut til nye. Det gav et hint om hvordan tilstanden var inne. 

 Lørdag formiddag var det sightsign på plakaten. Havnen i Murmansk er den eneste nordrussiske havnen som er isfri hele året, og Murmansk er en havneby. Vi var oppe i høyden for å se på Alosja - den ukjente soldaten - som ruver med sine 36 meter. Et yndet sted for brudepar som kommer for å ta bilde og legge ned blomster.

 Etter Alosja og besøk i en kirke var vi en tur for å se på Kursk-monomentet. Kursk var Russlands stolthet, en 154 meter lang ubåt. 12. august 2000 skjedde katastrofen, 118 menn omkom i en eksplosjon. Dette minnesmerke var satt opp til minne om de som omkom i ulykken.

 Etter å ha sett minnesmerket var vi en tur innom markedet i byen, og handlet ullsokker og skinnluer.
Nede ved havnen fikk vi se en hyggelig tradisjon: brudepar som fester en hengelås ed navnene sine til gjerdet. Romantisk tradisjon.

 Lørdag kveld var vi på restauranten Forrest i 1. mai distriktet. Restauranten var dekorert som en skog, med en digert tre i midten. Her fikk vi en nydelig salat med vaktelegg til forrett, grillet svin til hovedrett og epler med nøtter til dessert. Maten smakte utmerket! Det var musikk i lokalet og etterhvert var vel storparten av selskapet i sving på dansegulvet.

 Etter middag reiste noe hjem og noen gikk videre til Red Pub som lå like ved. Her fikk vi prøve noe som het Hund. Det var vodka, lime og en dæsj tabasco! Farlig godt og farlig virkningsfullt! Med Hund og pils ble vi etterhvert nesten som innfødte å regne og deltok lystig i ringdans og allsang..

 Inventaret på Red Pub var utrolig kult, med mange sovjetiske effekter! Når leken var over var det bare å stable seg ut i en piratLada, peke på visittkortet til hotellet og betale antall rubler sjåføren skrev ned. Spasiba! For en fantastisk morsom tur!

Sesongslutt 2011

Da er det blitt mørkere om kveldene og snart kommer vintern. Takk for en flott tursesong til alle mine turvenner - tobente og firbente! Tilla og jeg gleder oss til neste år! Og håper på at det stemmer at det skal bli mildt frem til advent slik det blir spådd på Yr, da rekker vi en topp eller to til...

 Forresten så klarte vi å bli postmestere Tilla og jeg! Det får bli målsettingen til neste år også.

Nuken 919 moh

 Det regner og regner og regner! Men ingen grunn til å la det stoppe all turgåing! I øsende regnvær tok vi oss en tur på Nuken. Vi kjørte opp i Sogndalsdalen og parkerte på parkeringsplassen på Åsen, derfra gikk vi innover på fin sti. Turen til Nuken var lett å gå i et fint terreng og egner seg nok godt som familietur også.

 Utsikt mot Halsavatnet. Tåken ligger lavt! På toppen var det selvsagt bok å skrive seg inn i :)

Det begynner å bli høstfarger på fjellet. Vakkert i alt regnet!

Måren - der ingen kunne tru at nokon kunne bu!

 

I august ble det arrangert familietur for tirsdagsturgjengen. Vi skulle til Måren, en veiløs bygd på nordsiden av Sognefjorden, ikke langt unna Høyanger. Det var tur og friluftsliv i fokus og meningen at vi skulle ligge i telt, men vi hadde jukset litt og lånt oss en bobil. For å komme ut til Måren måtte vi med ferge. En liten, kjekk ekspressferge som tok opptil syv biler, og som kjørte raskt! Heldigvis hadde vi bestilt for det var bare plass til en bobil. Frank fikk rygget bobilen ned på fergen, mens jeg bidro med å holde pusten... Jeg måtte bare ta et bildet av fergens anløp på Nordeide. Som dere ser er det fortrinnsrett for folk med gåstol ut av ferga! Vittig!

Vi var syv familier med store og små som tilbrakte helga i Måren. Til vanlig er det bare tre fastboende der. Måren er et utrolig idyllisk sted med fin badestrand, fiskemuligheter i sjø, fjell til å gå tur, fiske og jakte i. Vi hadde basecamp på jordet til Jan. Det fungerte svært bra. Ungene sparket fotball, mens de voksne satt opp telt. Imens kunne jeg og Frank leke tyske bobilturister - sitte under markisen og tilby kald drikke fra kjøleskapet... Ikke dumt. 

Lørdag la vi ut på tur. Vi kjørte opp til Måredalen og gikk innover mot Blåfjellvatnet. Vi fulgte elven oppover dalen. Det var fin sti og lite stigning innover, men det ble litt langt for de minste barna. Etterhvert ble noen i følget sherpaer. Vi lokket og lurte og bærte på rygg og skuldre... Men fantastisk nok så klarte vi få alle sammen helt opp til Blåfjellvatnet. Der ble det en god rast med mat, kaffe og fisking. Og jammen fikk flere av fiskerne fjellørret!

 Hjemveien gikk vi opp på fjellkammen hvor det ble kalt Helvete, et sted med flott utsikt utover Sognfjorden og mot Høyanger, men svært så bratt fjellside ned mot fjorden! Etter nesten åtte timer på tur kom vi tilbake i Måredalen. Og der ble kom vi til dekket bord med en fantastisk ostekake og lapper med hjemmelaget syltetøy. Mmmmh! Så slappet vi av i basecamp før middag - grillet hjortebiff med hjemmelaget kantarellsaus. Utrolig godt! All ros til kokkene - særlig Mary Ann! Søndag var det tur med ribb på fjorden og bading for de tøffeste barna. Tusen takk for en utrolig kjekk, morsom og hyggelig helg! Som femåringen min sier - vi drar dit igjen neste mandag!

Kantarelltur i Gunvordalen

 Dagens tur med tirsdagsgjengen gav god fangst! Det ble plukket både blåbær og et lass med kantareller. Skogens gull!

 Vi var her i fjor å plukket og jammen var det sopp i år også. Litt leting mellom mose og gress.. og vips et kantarellrike! Gult i gult og med en vakker utsikt innover Gunvordalen.

Nå skal jeg surre sopp med litt bacon og rømme. Mmmm... Forresten - det er mer kantarell igjen deroppe! God tur!

Storehaugen 1169 moh og med fantastisk utsikt over Sogndal

 Da er ferien over og det er jobb på dagtid, men det er fremdeles så lyst at det går fint med ettermiddag- og kveldsturer. Tirsdag ettermiddag ble det derfor tur til Storehaugen med Tone, Sigrid og Karin. Det er en tur jeg har hatt lyst å ta lenge - og som er en av de 16 postene som Kaupanger Idrettslag har for å bli postmester!

 Vi parkerte på Storamyri som ligger ved flyplassveien. Stien gikk nedom Hatleggi før den gikk oppover mot Storehaugen. Det ble flott utsikt utover fjorden, Kjørnes og Sogndal ganske raskt.

 Karin frisk og fin på vei opp!

Det gikk oppover og oppover ganske langt, før det flatet ut. Deilig tenkte jeg - og så fikk jeg øye på den siste toppen som tronte imot oss... Puh! Bare å gå på :)

 Og så var vi endelig oppe! Hurra! Blå fjord og blå fjell! Grønn og hvit lav på steinene. Helt fra første høst i Sogndal på begynnelsen av nittitallet har jeg sett over mot Storehaugen og hvordan det kommer første melisdrysset har vist at vinteren er på vei. Nå var det ikke snø her og vi fikk se Sogndal fra en helt ny vinkel!

 Tone nyter utsikten! Så gikk vi videre til mastene for å skrive oss i boka. Det begynte å regne litt og det var truende mørke skyer, så vi skyndtet oss ned igjen. Vel hjemme begynte regnet for alvor. En fantastisk ettermiddagstur i godt selskap!

Foto: Karin