Grøssete - en perle i Sogndalsdalen

 Minstegutten på 6 år, minstejenta på 8 år, Frank og jeg har vært på overnattingstur her på DNT-hytta på Grøssete. Det må være en av Sogndals best bevarte hemmeligheter - hytta er nemlig kjempefin, men har relativt få overnattingsdøgn! Frank tok det flotte bilde over av hytta - hvor jeg og Tilla sitter på trappen.

 Stien opp til hytta går fra Svedal (Kvamshagen), og det er en egen merket parkeringsplass ved veien. Stien er litt gjengrodd den første delen - og det går bratt opp til Fossen! Med sekken full av all slags godbiter var det en svett tur i solsteken. Siste stykke var over en myr - og her var det klegg! Turen er ikke lang og begge ungene klarte seg godt oppover.

 Vel opp på hytta var kleggestikk raskt glemt. Hytten er så trivelig med et lite stuerom, kjøkken og gang i ett, og et lite soverom med fire senger. Totalt kanskje femten kvadratmeter + utedo i løa. Utedoet var derimot ikke så fint syntes seksåringen. Han mente at han nok ikke trengte å gå på do før han kom hjem igjen...

 Utsikt fra kjøkkenet mot Dalavatnet. Ikke verst å sitte her og nyte nystekte pannekaker nei!

 Forresten var det masse moltekart rundt hytten og ned mot Navarsetevatnet. Disse er sikkert modne nå...

Skogadalsbøen i Jotunheimen

 Det er som kjent flere veier til Rom, og det er likhet med det også flere veier til Skogadalsbøen i Jotunheimen. Vi valgte veien fra Sognefjellshytta til Skogadalsbøen da vi gikk denne flotte turen forrige helg, en strekning på ca 14 km. Skogadalsbøen ligger 833 m.o.h. i Utladalen. Det er en betjent DNT-hytte med 87 sengeplasser. Hytta er et populær turmål som vi lenge hadde hatt lyst å gå til. Fire familier med store og små + 2 glade hunder la i vei fra bilen om formiddagen.

 På vei nedover Rundhaugan og Vetle Utladalen var det heller tykk skodde og lite å se på. Humøret var derimot godt - og sekkene lastet med kaffe og deilige boller fra Lustrabui. Vi gikk, rastet, pratet og lo - og ble klissvåte på beina til tross for impregnerte fjellstøvler! Heldigvis var det et skikkelig godt tørkerom på Skogadalsbøen. 

 "Fjell lyt du yver skal du koma lenger" sier Olav H. Hauge. Nå skulle ikke vi over noen fjell, men det var jo noen kilometer å gå - så det var nydelig for store og små føtter å komme frem til hytta!

Fremme på Skogadalsbøen fikk vi en hytte for oss selv. Det var midt i blinken! Hundene fikk ligge i bur på rommet. Bare velstand med andre ord :) På kvelden vanket det deilig laksemiddag, nykokt kaffi og vin! Og så fikk vi høre et foredrag om Eventyret Jotunheimen fra en engasjert dame fra Statens naturoppsyn. Så nå vet vi at lav er både alge og sopp, og at den fine hvite blomsten i fjellet heter Issoleie.


                       
 Dagen etter spiste vi frokost, pakket sekkene og labbet i vei. Fjellskoene var blitt tørre og været var blitt mye bedre. Her er turens yngstemann på vei over Storebrui. Moro å hoppe litt på denne gyngebroen! Turen hjem ble som en helt ny tur - skodden var borte og vi fikk sett de vakre fjellene rundt oss.
 

  En liten lur i fjellet er bra for slitne fjellfolk... Utsikt ned Vetle Utladalen på bildet under. Fremdeles litt snøflekker i høyden. Vel tilbake til bilene var vi slitne i beina, men svært fornøyde med årets familietur. Tusen takk til et fantastisk turfølge for en flott helg :)

Til Storehaugen med Karianne og Torgeir

 Vi har fått fin-fint besøk fra Oslobygda, og med dette spreke besøket var det en tur til Storehaugen på programmet. Vi gikk opp fra via Bjørkastølen, en tur som virket lettere enn den jeg gikk i fjor fra Storamyri. Stien var godt merket hele veien opp og det var flott utsikt over Amla og Kaupanger.

 Fra parkeringen til toppen er det ca 6 km. Det er jo noen høydemetere som skal forseres, så det var bratt enkelte partier, men stien var god å gå på.

 Torgeir og Lucky poserer under en rot. På bildet over ser dere tydelig den "siste" haugen hvor det faktisk er igjen litt snø enda!
Det var utsikt mot Sogndal på vei opp den siste kneiken. Vi hadde mest opplett og sol på turen, men også noen regndråper og en regnbue på vei ned. På bildet under ser man at det regner i Sogndalsdalen...

 Til Storehaugen går det flere veier. Du kan starte på Storamyri, Vesterland, Bjørkastølen eller gå grusveien fra flysplassen. Vi tok grusveien ned igjen og fikk en tur på 12 km totalt.

 En sau og et smalahove...

 Postkassen med bok finner du ikke på toppvarden, den henger bortenfor de to store mastene på toppen. Vi fikk skrevet oss i manntallet. Så da er det bare to poster igjen før jeg kan skrive PM (postmester!) Hurra!
Takk til Torgeir for flotte bilder fra turen :)

Rondane - Bjørnhollia

 Natt to i Rondane tilbrakte vi på Bjørnhollia. Bjørnhollia er en flott hytte som hadde to søte geitekillinger i tunet. Vi fikk bo på et 4-6 manns rom sammen med et annet par. Tilla fikk sove på rommet med oss, og det var hun godt fornøyd med. Det var veldig god mat på hytta - nydelig tomatsuppe, fiskegrateng og rips til dessert. Til frokost var det nybakt brød, egg og hjemmelaget jordbærsyltetøy! Absolutt supert å bo her! Og det var heldigvis litt mindre folk her enn på Rondvassbu, selv om det var godt belegg her også.

 Etter frokost pakket vi sekkene og la i vei. Vi gikk fra Bjørnhollia til Rondvassbu gjennom Illmannsdalen. Turen var beregnet til fire timer, men vi brukte nok litt mer. Ungene var slitne i beina etter dagen før så vi tok hyppige pauser. Det er mye stein i Rondane, og Tilla måtte ha på seg potesokker for å ikke bli så sårbeint. Dette var lærdom etter turen til Fannaråken i fjor. Selv om hunden er vant til å gå tur blir det en annen slitasje på potene når de går på stein. Jeg hadde kjøpt noen gode sokker med gummisåle som fungerte veldig bra. Riktignok med litt hopping først (uvant å gå med sokker), men så gikk hun som vanlig.

 Viktig å slappe helt av på fjellet! Lufting av tær og påfyll av sukker. Været viste seg å skifte mye på turen, fra varme og solstek til sur vind og overskyet. Vi fikk brukt for både solkrem, myggspray, gnagsårplaster, ulltøy, lue og caps! Jeg hadde prøvd å ikke pakke for mye siden det var jeg som bar mesteparten, og på hyttene fikk vi kjøpt drikke og ekstra godis. At vi hadde lette lakenposer og et mikrofiberhåndkle på deling hjalp også på å holde vekten nede...

Etter en flott tur langs mange vatn i Illmannsdalen var vi tilbake på Rondvassbu. Der kjøpte vi oss  deilige vaffeler med rømme og syltetøy, før vi fant syklene våre. Jeg hadde trodd jeg måtte trille sykkelen opp bakkene, men det gikk forbausende lett å sykle med sekk og fjellsko. Sykling frem og tilbake til Spranget var et sjakktrekk, å traske 6 km på grusvei er ikke så moro når man allerede har gått mange kilometer på sti. Totalt tilbakela vi 45 km disse dagene. Jeg er veldig stolt over ungdommene mine.
Turen i Rondane var super og anbefales veldig! Eneste negative er at det ikke er direkte billig å gå fra hytte til hytte... men til gjengjeld så får man flotte opplevelser. Mange gode opplevelser som vi vil leve lenge på. Som eldstemann lakonisk sa " Det blir sikkert enda kjekkere om noen dager når vi kan se på bildene fra turen....!"

Rondane - Rondvassbu

 De to ungdommene mine, Tilla og jeg har vært på en tre-dagers tur i Rondane. Først på Rondvassbu og deretter Bjørnhollia.

 Vi pakket i bilen og kjørte til Otta, og videre mot Mysusæter. Derfra kjørte vi på en grusvei til Spranget hvor vi parkerte. Første mål var Rondvasbu, en veldig populær DNT-hytte midt i Rondane. Fra Spranget til Rondvassbu (1173 moh) er det 6 km grusvei. Vi hadde tatt med sykler til dette strekket, og veien var ganske flat og lett å sykle inn til hytta.

 Det viste seg å være mange andre som hadde sett det gode værvarslet... På Rondvassbu er det sengeplass til 128, men vi var godt over 200! Det lå folk overalt! Vi fikk sove i en nødbu sammen med et par med en annen hund. Det gikk helt fint, selv om det ikke er som å sove hjemme. Tilla fikk sove på rommet med oss og var godt fornøyd med det. Etter en deilig frokost var det klart for turens lengste etappe. Først båt over Rondvatnet og deretter ned hele Langglupdalen til Bjørnhollia.

 Første gåetappe var på hele 20 km. Det er langt - veldig langt syntes ungene (og jeg er forsåvidt enige med dem i det!) Det var akkurat som om stien ble lengre og lengre. Sekk på ryggen gjør jo heller ikke turen kortere og lettere... Vi hadde med niste, vann, kaffe og ulike typer godis. Landskapet var kjempeflott og det var mye å se på. Solen kom frem og stekte godt. Jeg hadde pakket regntøy, men ikke solkrem, så vi ble lettere solbrente i løpet av dagen. Ikke en dårlig prestasjon det egentlig når dårlig sommervær har vært som nyhetstema på radioen!

 Her er vi øverst i Langglupdalen med utsikt mot majestetiske Rondslottet med hele 2178 m.o.h. Nederst i Langglupdalen var det et vakkert fossefall i elven - og en noe jigglete hengebro over elven. Tilla protesterte heftig mot å forsere denne broen og måtte bæres over! Det var nok et heller komisk syn av meg med tung sekk på ryggen, bikkjedyret i armene og lett panikk i øynene... Heldigvis var det ikke noen som tok bilde av det.

Fuglesteg med barn

Minstemann på seks år og jeg tok oss en tur til Fuglesteg i Luster i forrige uke. Det var flott turvær - fint å gå i t-skjorte, men ikke så varmt at det var ubehagelig. Minstemann hadde fått velge seg drikke og litt snop til turen, og la lystig i vei oppover bakkene. Han forkynte høyt at han "ikke skulle mase om når vi var fremme for det var så irriterende" (!) Og faktisk holdt han løftet og gikk dessuten hele turen på egne bein...

  

 Det er godt å ha noen holdemerker på hvor langt det er igjen til toppen (selv om det ikke er noe masing!). Første pustepause tok vi da vi kom opp til stømmastene. Neste pause var halvveis, og det er her ved den lille røde hytten. Her er det postkasse med bok til å skrive seg inn i. Neste holdepunkt er i svingen der det er god utsikt til fossen, og en benk å hvile seg litt på. Så er det bare en bratt svingete sti og en bratt eng igjen før du er oppe!

 

Godteri-pause på vei opp! Det var forresten tørre bekker, så drikkevannet måtte deles med Tilla.

 Og så var vi oppe på Fuglesteg. Her var det masse barnefamilier! Vi kjøpte hellekaker og saft, og det smakte utmerket! På nedovervei fikk minstemann en ny venn, og da gikk det fort å gå når han kunne diskutere ulike Star Wars figurer med en jevnaldrende gutt. Stolt gutt og stolt mor over den flotte turen :)

Kyndilstjørni - i en oppgradert versjon!

 En av postmesterturene er til Kyndilstjørni på Kaupanger. "Det er en skikkelig drit-tur! Veldig kjedelig å gå slik midt inni skogen!" Slike utsagn har jeg hørt fra flere når det gjelder denne turen. For å toppe det hele så ble jeg og Franken overrasket av lyn og torden i fjor da vi gikk dit... Slik er det når man bor i et område hvor flott utsikt er dagligdags, og en tur gjennom skogen til et tjern regnes som litt stusselig.
Nå er ikke dette en tur jeg har så lyst til å gå alene - tross alt er dette området hvor grøsseren Villmark ble spilt! Lillian var derfor sporty og ble med på tur. Vi parkerte ved den lille røde hytten før Festningedalen, og fulgte merking herfra. Stien er lett å finne og god å gå på. Det gikk oppover og litt bortover, og vi var flinke til å passe på å følge de røde prikkene. Så vi kom frem til det lille vannet uten problemer.

 Postkassen henger på et tre like ved tjernet. Det så helt uskyldig ut i dagslyset så vi tok sjansen på å drikke litt kaffe mens vi skrev oss i boka. Da oppdaget vi at prikkene fortsatte videre. Jeg hadde kikket på kartet før vi dro og visste at det ikke var flere poster i området, og vi fant ut at det måtte være meningen at man kunne gå en rundtur. Rundtur er vi selvsagt for så vi fulgte prikkene videre...

 ... opp åssiden og fikk se den flotte utsikten! Både innover Lustrafjorden og innover Årdalsfjorden! For en flott overraskelse. Snakk om Pimp my ride! Strålende fornøyde fulgte vi prikkene videre og endte opp nede ved speiderhytten i Svartahol, og derfra skogsvei ned til bilen. Dette ble en super runde på vel 10 km. Så neste gang noen ditcher Kyndilstjørni så handler det bare om at de ikke har tatt hele runden. Nemlig! Men telttur vet jeg ikke om jeg vil anbefale i dette området...

Store Haugmelen = F A N T A S T I S K ! !

 På Kaupanger er det en suverent flott tur opp til Store Haugmelen. Store Haugmelen er på 1172 m.o.h. og har god utsikt i flere retninger. Her tok vi turen en kveld i forrige uke. Første delen av turen er egentlig på grusvei, og det er jo slett ikke så moro som sti, så vi jukset litt og parkerte på Svåi. Herfra er stien fint merket med røde prikker og med skilt. Vi passerte Vassløysa og fortsatte langs steinmuren. Terrenget var ikke så bløtt, så det passet godt med joggesko. På bildet over er det utsikt ned mot Breisetevatnet.

 Franken på vei oppover. Dette er en tur man hvor man får opp pulsen, men det er så flott utsikt at det er bare en fordel med noen pustepauser. Mens det var sauer nedenfor Vassløysa, så var det ryper i lyngen oppover. De gjorde seg til for Tilla - flydde rett over henne, plystret og satt seg på steiner i nærheten, sikkert for å lokke henne vekk fra reir og unger. Tilla var sånn passe interessert - mer moro å bade i grøfter!

 Tilla på toppen! Og det var faktisk nesten vindstille! Vi fikk skrevet oss i boka (jepp, dette er en av postmesterturene!)

 Måtte ta en liten filmsnutt for å vise hvor flott utsikt det er. Så utrolig heldige vi er som kan nyte slik natur når vi vil! På filmen får du et 360 graders blikk fra toppen.

 Så bar det nedover - og på Vassløysa vanket det kaffe og pannekaker hos Rune og veslegutten hans. Det smakte nydelig. Så ruslet vi ned til bilen alle mann! Nede ved bilen viste klokken vel 8 km tur/retur. Tusen takk for en fantastisk tur!